William Miller: So Russel… what do you love about music?
Russel Hammond: To begin with, everything.
Jeg ligger på sofaen og spiser svenskprodusert surt gotteri (du vet det som du blir ekstra sår i gommen av), mens Seth og Scott Avett setter i gang. Jeg glemmer alt rundt meg. Dagen har endelig kommet for det nye albumet til The Avett Brothers. Jeg har sprunget hjem fra jobben, rast inn døra, latt være å mate kattene, hevet meg på sofaen og satt på The Carpenter. Det er på tide at Seth, Scott og jeg har skikkelig kvalitetstid sammen igjen. Og det har vi.
Etter et par dager og etter et par hundre gjennomhøringer begynner jeg å dukke opp fra rusen. Jeg er klar for å si et par smarte ord om albumet. Eller, er jeg virkelig det? Skal jeg prøve å anmelde det bandet som jeg oppriktig mener er det beste bandet noensinne? Det bandet jeg har gjort til mitt og bare mitt. Se, jeg klarer ikke engang å uttrykke min beundring uten å ty til klisjeene. Jeg har prøvd å skrive en klok anmeldelse hvor jeg sammenligner The Carpenter med foregående album. Jeg har analysert låter, analysert rekkefølgen på låtene, funnet hitpotensialer, vært kritisk til tekstene, osv. Men vet du hva, jeg har slettet det. Alt sammen. Du må faktisk bare høre. Og nyte. Velbekomme.