Jeg har en lang leseliste. Veldig lang. Og på denne lista er det også noen bøker som er så lange at jeg ikke tør å se på de en gang. Jeg snakker om de som gjerne er over 1000 sider. Av og til tenker jeg at det skal bli skikkelig deilig å sette seg ned med en ordentlig tjukk bok. Ha! En skulle tro jeg ikke kjente meg selv. Boredom, and very occasionally, despair are part of the reading life, after all
, sier Nick Hornby. Jeg kunne ikke vært mer enig. Og når du allerede leste den aller beste boken i verden (Jane Eyre av Charlotte Brontë, red.anm.) som 15-åring går det jo bare en vei. Nedover. Uansett, en har jo alltids zombieapokalypsen å se fram til! Da skal jeg lese alle de schvære bøkene som jeg har planlagt så lenge å lese. Hvilke bøker er nå så dette? La meg presentere et lite utvalg.
Bleak House av Charles Dickens
Jaja, jeg har jo sett BBC-serien med Gillian Amazingness
Anderson og supersøte Carey Mulligan. Denne TV-serien har jo en nærmest perfekt casting, og den har klart å ivareta de absurde karakterene til Dickens (sier jeg som ikke har lest den). Og det er nemlig ikke så verst! Nick Hornby (igjen) sier jo at en egentlig ikke burde filmatisere noen Dickens-romaner fordi det er plent umulig å finne skuespillere som faktisk ser ut sånn som Dickens beskriver dem. Jeg tror de har funnet dem i Bleak House. Tror. Jeg innbiller meg at dette er en helt fantastisk bok. Nå skal det sies at jeg har lest Great Expectations to ganger. Jeg håper det teller for noe. Men, en må bare ha Dickens-dannelsen i orden. For hvor hadde vel egentlig Christopher Nolan vært uten Dickens?
Buddenbrooks av Thomas Mann
Enda en bok jeg har sett filmatiseringen av! Denne TV-serien var dog ikke like bra. Den var derimot tysk, så jeg håper det gir meg et par plusspoeng. Jeg har faktisk sett Tod in Venedig også. Nå merker jeg at jeg desperat prøver å skryte på meg kjennskap om tysk litteratur, gjennom TV-serier, men føler at jeg blir veiet og funnet for lett. Buddenbrooks må altså leses, bare ikke akkurat nå. Denne romanen skal jo liksom være et av de beste tyske litterære verkene og handler om en families forfall. Zombieapokalypsen, altså. Den må bare komme snart slik at jeg kan utvide min horisont!
A Suitable Boy av Vikram Seth
Denne har jeg faktisk begynt på. Tro det eller ei. Den er så diger (rundt 1400 sider) og har et så sinnsykt persongalleri at jeg bare måtte ta en pause. Da jeg skulle ta den opp igjen husket jeg overhodet ikke hvem som var hvem og hadde glemt absolutt alt om alle de hemmelige forelskelsene og hvilke mødre som ikke likte muslimer, også videre også videre. Uansett, Vikram Seth er en fantastisk forfatter og jeg har et knallsterkt forhold til An Equal Music. Ingen kan skildre den tapte kjærligheten som ham! Den selvbiografiske Two Lives er også en kjærlighetsfortelling, men det er i tillegg en modig beretning om forfatterens egen familie. Jeg leste forresten om at A Suitable Girl skulle komme i 2016. Jeg håper det ikke stemmer. Ikke fordi jeg ikke liker Seth. Tvert imot! Jeg orker bare ikke ha enda flere mursteiner på lista.
Vanity Fair av William Thackery
Denne boken er i ferd med å bli en aldri så liten vits i vennekresten. Vi var noen venninner som skulle lese denne i kor i fjor sommer. Vel, det gikk sånn passe. Jeg leste ett kapittel. Den ene venninnen leste hundre sider. Vi ga opp. Den tredje derimot, hun elsket den og kunne ikke få nok. Piff, så var hun ferdig. Vi andre sto tiltaksløse tilbake.Vanity Fair skal være satirisk fra ende til annen og omhandle livene til Becky Sharp og Amelia Sedley. Visstnok de kuleste damekarakterene ever. Jeg tror derfor jeg kommer til å ta denne først når jeg ser de vandøde rusle over plenen. Den er sikkert knall, jeg må bare jobbe litt med tålmodigheten min først.
Alle romanene av Dostojevskij i rekkefølge
Dette er faktisk et prosjekt jeg har hatt gående en stund, det er bare det at jeg ikke får begynt. Eller, det er ikke helt sant. Jeg har lest Dobbeltgjengeren, Spilleren og Opptegnelser fra et kjellerdyp, og jeg storkoste meg med Dobbeltgjengeren. Opptegnelser not so much. Jeg har også sånn forferdelig lyst til å begynne med Brødrene Karamasov (og har egentlig lest litt i den allerede), men så var det dette med rekkefølgen! Mitt livsprosjekt er nemlig å lese alle romanene til Dostojevskij etter utgivelsesår. Begynne fra begynnelsen, altså. Jeg er alltid så dårlig til å begynne fra begynnelsen, og Brødrene Karamasov sitter her i bokhylla og bare tigger om å bli lest. Jeg holder muligheten åpen for litt juksing. Dostojevskij er min yndlingsrusser, og det er ganske mange av dem.
På sporet av den tapte tid kommer jeg ikke til å lese selv om jeg skulle ha en zombie på hver side som momset løs på hver sin arm. Så det så.
Nå ser jeg at alle forfatterne jeg har nevnt her er menn. Døde hvite menn (bortsett fra Seth). Kanskje det betyr at alle dameforfatterne bare må leses før den mye omtalte zombieapokalypsen?