mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Ruth Rendell Ruth Rendell
3. mai, 2015

Farvel, Wexford

Takk til Ruth Rendell for lang og tro tjeneste

Det blir altså ikke flere mysterier med vår alles kjære Inspektør Wexford. Den britiske forfatteren Ruth Rendell døde denne helgen, 85 år gammel. Jeg liker å snobbe meg til og si til andre at ikke jeg leser krim. Men jeg har aldri fornektet at jeg leser både Ruth Rendell og Barbara Vine.

Alias Vine

Ruth Rendell skrev over 60 bøker. Noen av disse titlene skrev hun under navnet Barbara Vine. Disse bøkene skiller seg fra de øvrige kriminalromanene hennes. Som Barbara Vine fikk Rendell utløp for sin fascinasjon for menneskesinnet i mye større grad. Vine-bøkene er mer psykologiske thrillere enn hva Rendell-bøkene er. The Minotaur er litt Jane Eyre i sin gotiske stil, The Blood Doctor handler om dronning Victorias lege som var ekspert på blod-sykdommer og King Solomon’s Carpet fokuserer på noe så ordinært og fantastisk som undergrunnsbanen i London. Jeg går til Ruth Rendell hvis jeg skal ha en klassisk krimgåte, og til Barbara Vine hvis jeg vil ha en langsom thriller hvor dramatikken skjer mellom linjene. Om sitt pseudonym skrev Rendell:

Ruth and Barbara are two aspects of me. Ruth is tougher, colder, more analytical, possibly more aggressive … Barbara is more feminine … For a long time I have wanted Barbara to have a voice as well as Ruth. It would be a softer voice speaking at a slower pace, more sensitive perhaps, and more intuitive.

Gode gamle Wexford

Få detektiver er vel så godt likt som Inspektør Wexford. En snill familiemann, en dyktig etterforsker og et godt medmenneske. Forfatteren har selv sagt at det er mye av henne selv i Wexford. I den spennende The Vault følger vi ham inn i pensjonisttilværelsen, som blir langt fra så kjedelig som vi skulle tro. Det drepes selvfølgelig over en lav sko, og Wexford må igjen ordne opp. Wexford-historiene er som oftest veldig engelske, og kanskje litt forutsigbare, men det er alltid like spennende. Det er definitivt her du bør gå hvis du liker de ryddige britiske drapene. I min ungdom gjorde det faktum at en strikkepinne hadde fungert som drapsvåpen i en av Rendells romaner sterkt inntrykk på meg. Du får lese selv for å finne ut hvilken bok det var. No Man’s Nightingale var den siste Wexford-boken, også her opptrådde han som pensjonist på nye eventyr. Med sine litteraturreferanser og kardinalsynder holder den samme nivå som de øvrige bøkene. Nå kan vi ikke annet enn å snu Wexford-bunken hvis savnet blir for stort.

Døden

I tillegg til politiromanene skrev Rendell både noveller og enkeltstående romaner. Den særdeles underlige The Killing Doll tar for seg det forkvaklede menneskesinnet, og Thirteen Steps Down bør tilfredsstille alle som har fascinasjon for mordsaker fra virkeligheten. Hovedpersonen her har selv litt for stor interesse for John Christie, en berømt britisk massemorder som stappet kvinnelik i kjøkkenveggene. I tillegg tok Rendell ofte opp temaer som klasse og rasisme, og hun var en svært så samfunnsengasjert dame. Ruth Rendells død er et stort tap for kriminallitteraturen.

Det kommer vel ikke som noe sjokk at Ruth Rendell var opptatt av døden. Dog virket hun aldri redd for den: I think about death every day – what it would be like, why it would happen to me. It would be humiliating to be afraid.