mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Augustín, Patrick og Dom i "Looking" Augustín, Patrick og Dom i "Looking"
12. mars, 2014

Han kom, han så, han vant

Om TV-serien Looking

Det er noe underlig ved at en TV-serie som Looking ikke har sett dagens lys før i 2014. I 1999 kom riktignok dramaserien Queer as Folk som omhandlet tre homofile og deres noe utsvevende liv. I 2000 kom den amerikanske versjonen, men ingen av seriene kan vel sier å være spesielt minneverdige. De har ihvertfall ikke tålt tidens tann. Også har vi selvsagt The L Word, men jeg vet ikke helt hva det var ment å være. Etter det ble det ganske stille hvis vi ser bort fra komiserier som Will & Grace. I Looking er tonen en helt annen. Det er lavmælt, engasjerende og troverdig.

Tylldrømmens farvel

I Looking følger vi Patrick, Augustín og Dom. De er tre helt vanlige karer som prøver og feiler veldig og ofte. Vi har for lengst vinket adjø til tylldrømmer, dyre designersko og hysteriske husfruer. Glansbildet har blitt kjedelig og intetsigende. Det støyer for mye og tar for mye plass. Den nye trenden er det virkelige livet. Selv om Looking har blitt annonsert som homseversjonen av både Sex and the City og Girls ligner den ikke spesielt mye på noen av seriene. Den eneste likheten mellom Girls og Looking må være den realistiske tilnærmingen. Men hvis du er ute etter den samme type humor du finner i Girls blir du nok skuffet. Hvis du derimot er på jakt etter en serie med karakterer du blir glad i og som skildrer mennesker på en forbløffende intelligent måte kan du rope hurra.

Ja, det handler om dating, vennskap og å være åpenlyst forelsket i sjefen din. Det handler også litt om trekanter, badstusex og å lure kjæresten din til å ligge med en prostituert sånn at du kan ta bilder av det. I tillegg kan jeg love deg at du får være med på en gigantisk lakk og lær-feiring en helt vanlig lørdag i San Fransisco. Men først og fremst er dette en karakterdrevet serie hvor du blir så inderlig glad i dem alle sammen. Vi har alle sett de kleine datingscenene før, men aldri har vi sett dem så såre som i Looking. Kanskje handler denne serien først og fremst om skuffelser, noe som er gjenkjennbart for de fleste.

De tre musketerer

Patrick (Jonathan Groff) er den litt naive, men ikke helt uskyldige. Han oppfører seg fullstendig håpløst på date og har et anstrengt forhold til sin mor. Av alle ting designer han blant annet TV-spill. Augustín (Frankie J. Alvaraz) er kunstneren som roter rundt i sine egne løgner og ikke helt har skjønt hvordan han skal håndtere et seriøst samboerskap. Å leie prostituerte til kjæresten din frarådes herved. Dom (Murray Bartlett) er den eldste og mest erfarne, med amibsjoner om å åpne egen restaurant. Han blir hele tiden sjekket opp av heite unge karer uten å jobbe noe særlig for det. Også har han en imponerende bart, da. De prøver alle tre å manøvrere seg rundt i San Fransisco, med mer eller mindre hell. Mest mindre.

Humoren er så absolutt på plass her, men det er en mer subtil humor enn i andre serier. Kameraet hviler på ansiktene til karakterene og får med seg de små nyansene i ansiktsuttrykkene. Her forter de seg ikke videre til neste scene. Det er heller ikke de store dramatiske følelsene det fokuseres på, men snarere hverdagens mange skuffelser. Som tittelen på serien hentyder er alle karakterene på jakt etter noe, uten at de kanskje helt vet hva de er på jakt etter. På mange måter er de også blitt observatører i eget liv, ikke deltagere. Dette er tydeligst hos Augustín som hele tiden befinner seg bak kamearaet sitt hvor han prøver å orkestrere sine nærmeste. Det er en smule sårt det hele, men jeg lover at det er noen oppturer innimellom.

Den første sesongen inneholder dessverre bare kun 8 episoder, men det er med stor glede jeg kan melde at HBO allerede har bestilt en andre sesong. Disse gutta har allerede vunnet Kultursnobb over med sin sjarme, og jeg gleder meg til å se dem igjen!