mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Helene Guåker som ser ned i et bilkarosseri Helene Guåker i forbindelse med lanseringen av romanen "Kjør"
23. november, 2012

Krøgers kvinner

Kultursnobb kommenterer

Cathrine Krøger er anmelder i Dagbladet, og er vel ikke akkurat i besittelse av et moderne kvinnesyn selv om hun har andre journalistiske kvaliteter. Det var likevel med stor overraskelse jeg leste en av hennes anmeldelser denne uken. Krøger gikk denne gangen hardt ut mot Helene Guåkers seneste roman, Pølsefabrikken. Anmelderens hovedargument mot bokens kvaliteter bunner i hennes egne private forestillinger om kvinner og menn. Cathrine Krøger mener at den kvinnelige hovedpersonen i Pølsefabrikken er altfor maskulin til å være troverdig. Også jeg som trodde at Dagbladets anmelder kanskje hadde jenket seg litt vedrørende kjønn og litteratur etter blindtesten utført av Dag og Tid.

Selve anmeldelsen er knapp. Veldig knapp. Det er vanskelig å forstå hva det er som faktisk er så dårlig med Pølsefabrikken. Halve anmeldelsen er et handlingsreferat, og i den andre halvparten påstår Krøger at det blant annet er lite troverdig at kvinner skulle finne på å lese Platon. Hovedpersonen i Guåkers nye roman er nemlig litt for mandig. Heltinnen Sølvi studerer filosofi, drikker hjemmebrent og har et ganske aktivt sexliv. Dette blir for maskulint for Krøger. Ifølge Krøger gjør ikke damer dette. Sølvi høres ut som en ganske så vanlig HF-student, spør du meg.

Helene Guåker har tidligere skrivet romanen Kjør som har en kvinnelig hovedperson med bildilla (forøvrig som Guåker selv). Dagbladets anmelder nevner også denne boken her, og skriver at hovedpersonen i Kjør og hovedpersonen i Pølsefabrikken har begge til dels ekstremt maskuline egenskaper. Jeg lurer på hva disse ekstreme maskuline egenskapene er, hva som gjør dem ekstreme og hvorfor ikke kvinner får lov til å like biler eller hjemmebrent. Personlig synes jeg det kan bli kjedelig med all denne broderingen og pianospillingen i tide og utide. Men det er nå meg. Dessverre gir ikke Krøger oss noen eksempler eller utdypninger. Jeg tviler ikke på at Krøger har fått minimalt med spalteplass, men skal en anmelde en bok bør en ikke gjøre det stykkevis og delt.

Helene Guåker er modig som tør å leke med våre rigide kjønnsroller. Hun fortjener en skikkelig anmeldelse av boken sin.