Endre Lund Eriksens ungdomsroman Den sommeren pappa ble homo er morsom, underholdende og lettlest. Romanen tar opp de spennende temaene seksualitet og kjønn, og forfatteren prøver å få bukt med våre mange fordommer om homofile menn. Det er langt på vei svært vellykket, det er bare så synd at Eriksen ikke tar unge gutters usikkerhet helt på alvor.
Forvirrede forelskelser
Arvid er 13 år. Han er relativt sjenert og usikker, og når vel ikke helt opp til de maskuline idealer. Sammen med sin nyskilte far drar han på ferie i Norge, men det som Arvid tror skal bli en langtekkelig og forutsigbar sommerferie utvikler seg til noe ganske annet. Arvid og pappa møter Indiane og pappa. Pappa og pappa forelsker seg, drikker vin og danser på utedoen. Indiane er forelsket i Arvid, men er Arvid forelsket i Indiane? Dette er utgangspunktet for en god historie fra en garva ungdomsbokforfatter.
Endre Lund Eriksen er en pedagogisk forfatter, og gjennom Indiane forklarer han at homofile behøver ikke nødvendigvis være feminine eller fjollete. Indiane blir gjentatte ganger irritert over Arvids mange lite gjennomtenkte utspill, og forfatteren bruker eksempler vi ofte hører på skolen, på arbeidsplassen eller i vennegjengen.
– Nøyaktig hva mener du med “homsete”?
Jeg kunne ikke si hva jeg tenkte på. Femigåing med vrikking på rumpa. Snakke med lys stemme – om moter og klær, eller blomster. Trippe rundt med knekk i handleddet. Høre på disko og kle seg i tettsittende skinnklær.
Det var jo ikke akkurat sånn faren hennes var. Han var bortimot den barskeste fyren jeg hadde møtt. Bortsett fra det med disko, da. Det var veldig homo.
Jeg satt og studerte pappa nøye.
Nei, han svingte ikke med hoftene når han gikk.
Han hadde ikke knekk i handleddet.
Han snakka ikke med lys fjollestemme.
Han fniste ikke.
Og så vidt jeg kunne se, hadde han ikke begynt med pudder eller maskara, sånn som Jan Thomas.
Det går faktisk an å være både barsk og homo, og jeg tror mange har godt av å bli utfordret på dette temaet. Det går langsomt opp for Arvid at kjønn og seksualitet er mer komplekst enn hva han tidligere har trodd. Jeg synes at forfatteren presenterer Arvids tankerekke på en lettfattelig og god måte. Leseren inviteres til å reflektere sammen med Arvid uten at det blir for påtrengende.
Den vanskelige maskuliniteten
Maskulinitet er et gjennomgangstema i romanen, og Arvid fyller faktisk ikke de strenge maskuline idealene som blir satt opp for unge menn. Arvid er en ganske barnslig gutt som ikke helt kan bestemme seg for om jenter er deilige eller ikke. I samtale med en kompis ser vi tydelig hvordan det stilles visse forventninger til gutter og deres seksualitet. Arvid og kompisen sitter og ser på bilder av lettkledde damer, men Arvid klarer ikke helt å se hvem som faktisk er deilige eller ikke:
Jeg plukket ut et tilfeldig bilde, og angra med det samme: Hva om hun ikke var deilig?
– Ja, hun er deilig, sa Frank, og jeg ble letta.
Etterpå viste han meg alle dem han syntes var deilige. Det var ganske mange. Og for hvert bilde ville han vite om jeg var enig. Det sa jeg at jeg var, bortsett fra på noen, så jeg ikke skulle virke helt Waldo.
Denne usikkerheten er både morsom og søt, men jeg skulle tro at den også er høyst reell. Eriksen bruker hele tiden mye humor når han forteller, og det fungerer som oftest svært godt. Dette blir aldri krampaktig eller tilgjort, og det er godt gjort å gjøre vanskelige temaer såpass lett tilgjengelige.
Frekke kyss
Indiane framstår som tøff, selvstendig og uredd. I utgangspunktet er dette en kvinnelig karakter det er lett å like, og som det er altfor få av i litteraturen. Hun er heller ikke usårbar, og Eriksen gir henne dybden hun fortjener. Problemet er bare at hun ikke tar Arvids seksualitet på alvor, og det gjør heller ikke forfatteren. I et forsøk på å kysse Arvid går Indiane altfor langt:
Først fikk jeg panikk. Jeg stritta imot, men hun hadde jo det sleipe grepet som jeg satt fast i, så det nytta ikke. Jeg vred og vrengte meg, men det hjalp ikke, og leppa mi skrapte mot strengen hennes. Jeg skifta strategi. Jeg lot som om jeg ga meg, bare gjorde meg slapp. Og det utnytta selvfølgelig hun – og pressa hele den store tunga inn i munnen min.
Hvordan det føltes?
Som å ha ei levende snegle i munnen. Det er ikke noe jeg vil anbefale.
Forfatteren understreker her at vår helt opplever Indianes tilnærmelser som et grovt overtramp og behandler ikke temaet videre. All ære til de som tør å la jenta bli den slemme og usympatiske, men hvorfor tør ikke Eriksen å utforske temaet med alvor? La oss bytte om på kjønnene og se hva som skjer:
Først fikk jeg panikk. Jeg stritta imot, men han hadde jo det sleipe grepet som jeg satt fast i, så det nytta ikke. Jeg vred og vrengte meg, men det hjalp ikke, og leppa mi skrapte mot strengen hans. Jeg skifta strategi. Jeg lot som om jeg ga meg, bare gjorde meg slapp. Og det utnytta selvfølgelig han – og pressa hele den store tunga inn i munnen min.
Hvordan det føltes?
Som å ha ei levende snegle i munnen. Det er ikke noe jeg vil anbefale.
Hvordan leser du denne teksten nå? Kanskje synes det ser verre ut når det er gutt som utfører handlingen, kanskje ikke. Poenget er at det skal ikke bety noe om det er en jente eller en gutt som holder deg nede og presser deg til å kysse mot din vilje. Det er like alvorlig uansett hvem det er som gjør det. Jeg savner en refleksjon rundt dette. Kanskje har forfatteren tenkt at dette er et godt utgangspunkt for samtale rundt slike ting. Kanskje har han ikke reflektert grundig over temaet selv, og latt Arvid gå uberørt videre etter en episode som likevel virker så ubehagelig for ham. Det er lite troverdig at Arvid slutter å tenke på dette to sekunder etter at hendelsen har funnet sted når det så åpenbart har vært kjipt.
Stykkevis og delt
For meg framstår dette prosjektet som halvveis. På den ene siden er maskulinitet og homofili godt diskutert, på den andre siden blir ikke gutter og overgrep tatt på alvor. For all del, Den sommeren pappa ble homo er velskrevet, morsom og tankevekkende. Men dette er og blir en ungdomsroman som likevel ikke er god nok grunnet åpenbare logiske brister og manglende refleksjon rundt enkelthendelser. Ungdommen fortjener gode bøker. Gi dem det.