mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Bæ!
21. mars, 2013

Påskelektyre

For en alternativ påskefeiring

Er du lei av pinlig dårlige svenske kriminalromaner og halvgode adaptasjoner på TV? Blir Miss Marple for kjedelig der hun sitter med strikketøyet sitt og gulper te? Scones på den engelske landsbygda tilhører så definitivt 90-tallet. Det samme gjør de patetiske mannlige etterforskerne med sitt forkvaklede kvinnesyn. Kultursnobb gir deg noen alternative anbefalinger til påsken. Rist av deg saueflokken! Følg Kultursnobb!

Bibliotekarliv

Lene Ask har skrevet en ny grafisk roman til begeistring for mange. Neste gang blir alt riktig er noe annerledes fra hennes tidligere utgivelser, men det er ikke dårligere av den grunn. Hovedpersonen denne gangen er en ung jente som har dratt fra odelsgården til storbyen for å jobbe som bibliotekar. Hennes anstrengte forhold til sin mor står i sentrum, og Ask klarer å formidle de vonde øyeblikkene gjennom tegningene sine, uten å bruke særlig mye tekst. Eksempelvis når hovedpersonen får en telefonsamtale fra mor, og det eneste vi ser hvordan neven knytter seg når hun tar telefonen. Det sier så mye om det vonde forholdet deres, og hvor komplekst det er. 

Noe jeg synes er morsomt med forfatterens tegnestil er hvordan karakterene hennes konsekvent bruker de samme klærne uansett alder og situasjon. Dette gjøres konsekvent, og det er en enkel måte å kjenne igjen karakterene på. De absurde detaljene som vi så godt kjenner fra Lene Asks tidligere tegneserieromaner er ikke tilstede i like stor grad her. Stilen er også renere og mer minimalistisk. Neste gang blir alt riktig er sårere og mer melankolsk enn Hitler, Jesus og farfar. Begge bøkene anbefales på det varmeste.

Kultursnobb gratulerer dessuten Lene Ask med Kulturdepartementets tegneseriepris. Hurra!

Herrehekling

Det pumpes ut håndarbeidsbøker, og de aller fleste av dem er dessverre laget for kvinner med oppskrifter for kvinner. Eller barn. Det er nesten aldri kjønnsnøytralt, og det er gjennomgående heteronormativt. Formuleringer som strikk til kjæresten din blir nærmest utelukkende brukt om oppskrifter for eksempelvis herregensere. Med unntak av Arne og Carlos lages det skrekkelig mange kjedelige strikke-, hekle- og sybøker for damer, og gjerne til det øvre alderssjiktet. Dette er nok på vei til å endre seg, men det skjer langsomt. Noen hipsterbøker har vi fått, og jeg har funnet fram en av dem.

Hekling for menn av Theo Sundh er en artig og annerledes liten sak. Boken er fantastisk sjarmerende, og oppskriftene er godt forklart og lett å forstå. Her finnes prosjekter for både nybegynneren og den viderekomne hekleren, og jeg skulle tro at de fleste vil finne noe de liker. Sundh har delt opp oppskriftene sine i mannstyper, og han har gjort det med humor. Vi finner tilbehør og klær til dandyen, mannen i farta, hillbillyen, hipsteren og playboyen. Noe av det kommer jeg til og med til å hekle til meg selv. Dessuten er papiret av tykk og god kvalitet, noe som gleder et papirelskende hjerte. Fargene er sobre og delikate. Boken er laget med varme og entusiasme, noe som er tydelig å merke.

Nå vet jeg ikke hvor mange som er interessert i en heklet penisvarmer, men det er likefullt morsomt på en søt måte.

Sex og intriger på 1500-tallet

Historien om den overvektige kongen og alle konene hans slutter aldri å fascinere oss. The Six Wives of Henry VIII av Antonia Fraser er definitivt ingen lettvekter. Flere underholdningsforfatterne har nærmest ødelagt lysten til å lese om Tudor-dynastiet, men med Antonia Fraser i veska kan du gå med hodet høyt hevet. Dessuten er den så mye mye bedre enn TV-serien som er basert på livet til Henry VIII. Jeg tror neppe vi kommer nærmere sannheten enn i The Six Wives, hvis det nå finnes noe slikt som sannhet. Antonia Fraser er en respektert forfatter, og har en beundringsverdig produksjon bak seg.

Antonia Fraser skriver elegant uten at det blir tungt, og presenterer historiske fakta på en objektiv måte. I forordet minner hun leseren på at Henry VIII ikke visste at han kom til å gifte seg seks ganger, og det gjorde ingen andre heller. Det er viktig å tenke på at disse personene ikke hadde en anelse om hva som kom til å skje med dem. Slik kan leseren kanskje kvitte seg med forutinntatte meninger når hun leser og studerer historie. Visste du forresten at Henry VIII var en skikkelig hønkis da han var ung?

Hver kone vies like mye oppmerksomhet, og det er disse kvinnene som er i fokus, ikke Henry VIII. Fraser kjører hardt ut mot myter og stereotyper, kvinnene tre frem for leseren som usedvanlig sterke og bemerkelsesverdige. Fremfor alt blir jeg sittende igjen med en dyp beundring for Katherine of Aragon. I tillegg drypper forfatteren hele tiden interessante fakta om eksempelvis levemåte, mat og skikker uten at det blir for mye. Det hele er så gjennomarbeidet og godt skrevet at bare er å bøye seg i støvet.

Om alt annet skulle slå fullstendig feil og blodtørsten blir for stor anbefales filmen Black Sheep. Sauer som går berserk. Det slår jo aldri feil.