mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Illustrasjon fra tegneserien Rat Queens. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
31. januar, 2017

Sex, vold og kunstig intelligens

Kultursnobb brusher opp tegneseriesamlingen

Jeg har tidligere ymtet frampå om mensenrevolusjon i tegneserieformat og andre tegneseriefavoritter. Men hva ligger på nattbordet akkurat nå? Vel, mørketida er så traurig at jeg må lasse på med fargerike bilder, 80-tallsmonstre og upassende temaer. Dessuten er serieformatet aldeles strålende når det kommer til tegneserier. Akkurat nå venter jeg spent på fortsettelsene til alle titlene som er nevnt under her, også gjør det ikke så mye at jeg ikke husker nøyaktig alt som skjedde i forrige episode.

God lesning!

Coverbilde fra tegneserien Rat Queens

Rat Queens

Tegneserien Rat Queens er min seneste dille og fyller for øyeblikket noe av tomrommet etter Saga. Her får du tegneserienes kuleste damer. Det er litt sånn, artige karakterer drar ut på eventyr i en typisk fantasy-middelalder og det er ingen stor kunst akkurat, men dialogene er så intenst sarkastiske og damene er såpass utradisjonelle at det drar kraftig opp. Blod og gørr er det også. Den kunne hatt godt av en skikkelig historie, men hvis du kun vil underholdes et par timer vil du bli fornøyd. Jeg har virkelig sansen for dvergen Violet som gjør opprør mot dvergeslekten da hun barberer av seg skjegget og forlater familien sin. Kul rustning har hun også. Ja, og dette med akkarguder er også ganske festlig.

Coverbilde fra tegneserien Paper Girls

Paper Girls

Her har Brian K. Vaughan slått seg sammen med Cliff Chiang og gitt oss en tegneserie som er en slags miks av Stranger Things, Saga og The Breakfast Club. Vaughan er selvfølgelig mannen som står bak Saga, vår alles store favoritt, men her har han ditchet Fiona Staples. Synd, tenker jeg! Paper Girls er ikke like pen som Saga, og tegningene er mer uraffinerte, men stilen er ganske kul likevel. Her er det heftig bruk av rosa, blått og turkis, streken er noe uvøren, men det nikkes til Saga både histen og pisten. Handlingen er som følger: Noen skikkelige kule avisbudjenter oppdager romvesen (?)/vesener fra framtida (?) og går i gang med å avdekke tidenes mysterium. Det er 1988 og hårsveisene er deretter. Jeg tror aldri at 80-tallets suburbia-setting går av moten. Her kan til og med de som ikke husker noe av 80-tallet mimre og kose seg. Og det er vel heller ingenting som er mer vemodig enn barndommens siste krampetrekninger.

Bokcover fra tegneserien Descender

Descender

Vakre Descender må være en av de mer poetiske utgivelsene på lenge. Hver rute er et lite kunstverk i seg selv. Til og med jeg som synes at romskip og det ytre rom kan være ganske dølt, falt for denne sobre fortellingen om en liten robot som tror han er helt alene i den store store verdenen. Nå sjokkerer jeg sikkert mange, men jeg har liksom ikke har vært så hypp på Jeff Lemire tidligere. Ja, jeg vet han har skapt blant annet Sweet Tooth og Essex County Trilogy, men de har aldri fristet meg noe særlig. Jeg tror det er noe med fargebruken og tegningene som ikke appellerer til meg. Det blir for kantete og for rotete Men i Descender er det derimot Dustin Nguyen som står for strekene, og det tror jeg var et klokt valg. Dette er altså så nydelig at det vil få enhver romskiphater til å elske sci fi.

Cover fra tegneserien Sex Criminals

Sex Criminals

Den er fantastisk teit, morsom og absurd. Her får du akkurat mange nok bløte ordspill til at det blir kleint og handlingen er vel springende på sitt beste. Men så er det likevel så mye hjerte her at det blir hyggelig lesning. Jeg husker ikke så mye hva fra nummer til nummer, men det er liksom ikke så farlig. Konseptet er enkelt. Suzie og Jon er to ganske så spesielle mennesker. De stopper nemlig tiden når de får orgasme. Jepp, du leste riktig. Og så finner de hverandre! De ligger sammen og raner banker. Etter hvert oppstår det selvfølgelig forviklinger og alskens underlige figurer dukker opp, blant annet en ond spermfe. Det er passe barnslig og helt fjernt. Ja, nevnte jeg at Suzie er bibliotekar? Det er jo bare rosinen i pølsa, spør du meg! Sex Criminals er forresten tegneserien du lar være å lese på toget. Jeg snakker nemlig av erfaring.