Hva annet kan en stakkars kultursnobb gjøre når det regner og det bare er fotball på TV? Søndagen måtte bare tilbringes sammen med Monica Zetterlund. Det var Cinemateket som kunne tilby meg denne muligheten. Cinemateket er det perfekte tilfluktssted. Du slipper popcornknaskerne og de dumme 3D-brillene. Det er ingen vulgær reklame, bare god film. Du møter også andre likesinnede kultursnobber som snobber seg rundt.
Filmen denne gangen var den absurde svenske komedien Att angöra en brygga fra 1965 med Monica Zetterlund i en av hovedrollene. Regien er ved den ikke så ukjente Tage Danielsson. Her får du den søteste svenske slapsticken jeg har sett. En vennegjeng skal samles på en liten øy for den årlige kräftskivan. (Dere vet den svenske tradisjonen hvor de sitter med smekke og trøkker i seg kreps.) Noen har allerede kommet fram til den idylliske øya. De resterende prøver å komme i land med båt. Dette viser seg å ikke være helt lett. Faktisk viser det seg å være ganske så vanskelig. Der har du utgangspunktet for filmen. I tillegg får du vite hvordan du virkelig skal steke egg og pølse. På et tidspunkt brytes også hele illusjonen idet frøken Zetterlund snakker direkte inn i kamera. Jeg kan nesten ikke avsløre mer. Den må bare ses. Ikke minst slutten er intet annet enn fantastisk. Hvis du er litt bevandret i filmverdenen er det flust med festlige referanser. Publikum i salen storkoste seg gjennom hele filmen. Jeg hører sjelden folk som er så engasjerte når de er på kino. Det hørtes tilrop til skuespillerne under filmens gang og rungende latter da komikken nådde sitt klimaks.
Snobb deg derfor ned til Cinemateket så fort som mulig for å få med deg perlene fra eldre og nyere filmhistorie. Eller kos deg hjemme i selskap med Monica. Det er nok ikke så verst det heller.