mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Stillbilde fra filmen "To Walk Invisible" "What author would be without the advantage of being able to walk invisible?" -Charlotte Brontë
8. mars, 2017

Usynlige søstre

Kultursnobb feirer kvinnedagen i godt selskap

Det finnes vel neppe noen forfattere som er mer ikoniske enn Brontë-søstrene. I filmen To Walk Invisible: The Brontë Sisters møter vi Anne, Charlotte og Emily i de avgjørende årene hvor de skriver og publiserer noen av de mest anerkjente romanene i litteraturhistorien. Vi får også et innblikk i hvordan det kan ha vært å leve med terroren fra et svært krevende alkoholisert familiemedlem. Vi følger hverdagslivet til familien Brontë, frustrasjoner og nedturer, men vi blir også vitne til den store gleden over fortellingene og litteraturen.

Charlotte Brontë fra filmen "To Walk Invisible"

Bak kulissene

Hva foregikk egentlig der i Yorkshire som gjorde at disse kvinnene skrev bøker som endre britisk litteratur? Bøker som fortsatt leses i dag verden over, og som oppleves som minst like levende i 2017. Sally Wainwright gir oss et bilde på hvordan det kunne ha vært for disse søstrene. Fargene er duse og mørke, og vi får mange fantastiske bilder fra de dramatiske heiene. Det er kanskje ikke så rart at det kom slike stormende bøker fra disse søstrene med denne naturen som inspirasjon. Huset til familien oppleves som trangt og klaustrofobisk, privatlivet var nærmest ikke-eksisterende og må nødvendigvis ha vært svært utfordrende. Vi er hele tiden tett på skuespillerne, og spesielt Chloe Pirries Emily utmerker seg som et portrett av en egenrådig og dypt frustrert kvinne. The Guardian kaller dramaet bleak, her finnes ingen rosa rysjer eller suktende blikk på ball. Det kler historien å innhylle den i gjørme, Wainwright viker ikke blikket for det stygge. Akkurat som Anne ønsket å nærme seg det virkelige livet i sine tekster går regissøren hardt inn for å framstille Anne, Charlotte og Emily som ekte mennesker.

Branwell Brontë i dårlig tilstand

Strenge frøkner og gifte menn

Det er Emilys, Charlottes og Annes indre liv fokus ligger på, og dynamikken dem imellom blir nøye utforsket. Emily (Chloe Pirrie) blir framstilt som den mest bastante og ildfulle. Hun blir ofte vist dundrende løs på en brøddeig i frustrasjon, og var også den som var sterkest motstander av å stå fram under sitt virkelige navn. Den undervurderte Anne (Charlie Murphy) er her forsiktig og sart, men med et brennende ønske om å skrive sant. Charlotte (Finn Atkins) minner litt om en streng skolefrøken og er en hard pådriver for at søstrene skal få publisert verkene sine. Emily og Anne har et nært forhold, og det hviskes om Charlottes tidligere eskapader med en gift mann i utlandet.

Jeg har vært usikker på hvorvidt jeg savnet tilbakeblikk fra søstrenes tidligere erfaringer. Hadde det vært spennende å se Charlotte dypt forelsket eller få ta del i Annes erfaringer som guvernante? Kanskje gjør det mest inntrykk når det bare hintes til. Dog får vi en sirkelkomposisjon med tilbakeblikk fra barndommen hvor de fire søsknene var dypt engasjerte i rollespill. Her er det også et aldri så lite påskeegg med James Norton fra tv-serien Krig og Fred som dukker opp som tinnsoldat. Fiffig og ganske morsomt.

Verdenslitteratur

Visste du forresten at Annes Agnes Grey faktisk ble skrevet før Charlottes Jane Eyre? Historiene har flere sterke likhetstrekk og det blir foreslått at Charlotte muligens stjal litt for mye fra sin søster. Det er vel uansett Jane Eyre som blir stående som Verdens Beste Bok, og det er nesten magisk når vi endelig får se at Charlotte påbegynner denne romanen som har fått så stor innflytelse på sin omverden. Filmen hviler ikke ved suksessene til søstrene, men vi får heldigvis noen tilfredsstillende glimt fra hvordan Charlotte selv får oppleve noe av dens berømmelse og respekt i To Walk Invisible.  Noe som definitivt er en oppfordring til ettertanke er hvordan Anne, Emily og Charlotte ikke bare skriver for å utløp for sin indre kreativitet, men også for å bli økonomisk uavhengige. Det må ha betydd enormt mye for dem, ikke minst når de er vitne til at broren deres ikke kan gi dem noe trygget, men heller henfaller til drukkenskap. Broren dør sakte foran øynene deres, men damene tar tak i sine egne liv og satser knallhardt på det de vet de kan best. Nemlig å skrive verdenslitteratur.

Emily Brontë

Hvorfor det velges å bryte illusjonen avslutningsvis og ta oss med til nåtiden på en rundtur i gavebutikken til Brontë-museet er uvisst. Jeg synes dette grepet faller gjennom og framstår som mildt sagt underlig. Er det for å vise oss at dette er virkelig? Et ønske om å strebe etter det som er sant, slik Anne ville det? Brorens død er en såpass sterk avslutning i seg selv at det filmen med fordel kunne stoppet her. Uansett er det tre stykk fascinerende kvinneliv vi får være vitne til her, og disse kvinnene er verdt å feire. I dag, som alle andre dager.

Gratulerer med kvinnedagen! Gå ikke rundt i verden som usynlig. Ta plass og gå i tog.