Slik en deilig forlystelse det har vært å være sammen med Don, Betty, Peggy, Joan og Pete. Mad Men er en grundig gjennomarbeidet TV-serie og manuset har vært såpass godt at jeg har bare viftet det bort når en og annen mindre begavet skuespiller har dukket opp på skjermen. Jeg har vært frustrert på vegne av 60-tallets husmødre, gledet meg over vakre kostymer og fascinert av reklamebransjen og dets overfladiske verden. Og for en skuffelse det var å endelig sette seg ned med sesong fem etter en lang ventetid. Det var ikke annet å gjøre enn å kortfattet lage en liste over noe av det som mangler, og håpe at manusforfatterne skjerper seg til sesong seks.
Kultursnobb savner:
Damene til Don Draper – Jeg innser det, noe av det jeg har likt med Don Draper er hans evne til å ødelegge for seg selv. Hele tiden. Som utro ektemann ble han en mer kompleks karakter, og han var konstant ulykkelig. Jeg er klar over at karakteren må utvikle seg på et eller annet vis, men dette er ikke veien å gå. La Don Draper falle igjen!
Hemmelighetene til Don Draper – Det meste er avslørt, og vi er alle innebefattet med hvem Don Draper egentlig er. Etter at vi fikk vite om den mystiske døde soldaten og det hemmelige ekteskapet med Anna mistet serien noe av spenningen. Vi mistet de interessante og vonde tilbakeblikkene i Dons fortid som ga serien ekstra dybde. Kanskje manusforfatterne hadde det gjort det klokt i å dra ut disse konfliktene lenger?
Peggy Olsens karriereklatring – Javisst finnes det flere utfordringer for Peggy, men hun har jo gjort unna det verste, da. Fra sekretær til tekstforfatter var en lang reise for henne, og en spennende kamp, men hun blir mindre spennende i sesong fem fordi hun allerede har brutt så mange barrierer. For ikke å snakke om at hun nekter å ha noe å gjøre med barnet sitt. Hun visste svært godt at hun var nødt til å gi opp karrieren sin hvis hun skulle beholde nevnte barn, og tok et valg det viser seg å være vanskelig å leve med til tider. Peggy er fortsatt ganske naiv på sin måte, og merkelig lite interessert i verden utenfor reklamebransjen. Interessen for Pete Campbell er omtrent borte, men jeg likte at hun var håpløst forelsket i en dust. Det gjorde henne til en mindre flink pike. For all del, det er flott for henne at hun har gått videre, men jo mer kompleksitet en karakter har, jo mer spennende er det å se på. Elisabeth Moss er fantastisk som Peggy, men noen må gi henne flere utfordringer!
Betty Draper – Jeg savner Betty som Dons frustrerte kone. January Jones er som tidligere nevnt ingen ekspesjonell skuespiller. Hun er mer et tomt vakkert skall, men jeg simpelthen elsker karakteren Betty Draper. I femte sesong får hun særdeles lite skjermtid, og hun er rett og slett ikke like spennende lenger. P.S.: Den fat suiten lurer ikke meg.
Anna Draper – Da Anna døde forsvant også den eneste personen som faktisk kjente Don (Dick) og godtok han akkurat slik han var. Hun var en gjennomført god person, og kanskje derfor også litt kjedelig, men jeg tror serien mistet litt av sjarmen sin ved å skrive Anna ut av Mad Men.
Trudy og Pete Campbell – Joda, de er der, men Trudy virrer nå mest rundt hjemme med en baby på armen og klager over at Pete kommer sent hjem. Pete ser ganske sur ut hele sesongen, sitter mye på toget, har et lite sidesprang og fortsetter å være sur. De som var så morsomme og teite med de absurde diskusjonene sine. Mer Trudy-tid, sier nå jeg. Et mer irriterende kvinnemenneske skal du lete lenge etter.
Karakterer kultursnobb ikke kan fordra:
Megan Draper – Stønn. Megan er drepende kjedelig og fullstendig uinteressant. I tillegg har hun en irriterende uvane. Hun ligner nemlig litt på en høne der hun går og bikker hodet opp og ned. Det er også mange nærbilder av munnen hennes, som er enorm. Jessica Paré føles faktisk helt feil i denne rollen, noen ganger er det som om hun er med i en helt annen serie enn alle de andre skuespillerne. Jeg synes hun overspiller for mye og hun kunne ha godt av å dempe seg. Noe skjedde i castingprosessen, og jeg er usikker på hvorfor Jessica fikk rollen.
Beth Dawes – Alexis Bledel overbeviser ikke særlig i rollen som frustrert husfrue. Kan vi bare la være å caste alle fra Gilmore Girls i noe som helst? Takk. (Hun er ganske pen, da.)
Michael Ginsberg – Som den nye og hippe jødiske tekstforfatteren seiler han inn i firmaet. Nei, han er ikke i slekt med Allen Ginsberg, selv om han skriver det på CV’en sin. Jeg skulle gjerne ha vært ham foruten. Han fyller ingen spennende funksjon i serien. Ben Feldman er grei nok som Michael, men de gir ham ikke spesielt mye å spille på heller. Gi meg heller Salvatore Romano som frustrert homofil tilbake!
Matthew Weiner kan bare ringe hvis det var noe mer han lurte på. Det er mer der det kommer fra.