mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

24. august, 2014

I august

Finsk melankoli

Hver gang blir nettene mørke uten at det merkes. En eller annen kveld i august gjør man seg et ærend utenfor, og plutselig er alt kullmørkt, en stor, varm, svart stillhet rundt hytta. Det er fremdeles sommer, men den lever ikke lenger, den har stoppet opp uten å visne, og høsten er ikke klar til å komme. Det er ingen stjerner ennå, bare mørke. Da blir parafindunken hentet opp fra kjelleren og satt på plass i bislaget, og lommelykten henges på kroken sin innenfor døren.

Slik er åpningen av det siste kapittelet i Tove Janssons Sommerboken. Romanen handler kanskje egentlig ikke om sommer i det hele tatt, men om døden og det nære vennskapet mellom en farmor og lille Sophia. Eller er veninnene bare to ulike versjoner av en og samme person? En gammel og en ung som sammen opplever den langsomme overgangen fra sommer til høst. Overgangen fra liv til død, eller til noe helt annet? Sommerboken behøver ikke leses kronologisk. Du kan kose deg med ett kapittel her og ett kapittel der. Kanskje til og med begynne med slutten? Alle kapitlene er egentlig enkeltstående små fortellinger om livet på en liten øy hvor det skrives avhandlinger om oppdelte meitemarker og hvor det til og med dukker opp en katt uten manerer. Eller en gjest som kalles for Pipsan (men egentlig heter Hjørdis Evelyne) og som er redd for alt. Jeg kan ikke tenke meg noe som passer bedre på en søndag hvor jeg har gitt opp å plante flere blomster ute og jeg har bestemt meg for å holde meg innendørs siden det er akkurat litt for kjølig i luften. Til og med de irriterende vepsene flyr ikke lenger inn gjennom vinduet mitt lenger, og pusene sover så uendelig tungt. Det er den nestsiste søndagen i august, og sammen med Tove Jansson, farmor og Sophia forbereder jeg meg til høsten. Det er ikke trist, det er bare bittelitt melankolsk.