Mellom tyske moderne fotografier og en innbydende haug med blå drops, henger Anna Gaskells fotografi. Det er lite, og virker nærmest litt bortgjemt blant de mer vulgære gjenstandene på Astrup Fearnley. Likevel er det dette fotografiet som vekker mest oppsikt og som oppmaner til en grundigere granskning av Gaskells fotoserie Wonder.
Wonder er ikke uventet inspirert av Lewis Carrolls Alice in Wonderland, historien om lille Alice som faller ned i et hull og havner i en mildt sagt underlig verden. Noen mener boken er skrevet mens forfatteren var på en syretripp, andre vektlegger Alices gryende seksualitet. Jeg heller mot det siste. Alices eget fall ned i kaninhullet kan tolkes som hennes eget syndefall. Det bør også nevnes at Carroll selv var over gjennomsnittet interessert i unge piker. Forfatteren levde i en periode hvor seksualitet var sterkt undertrykket, samtidig som pornografien florerte så til de grader. Regenten var dronning Victoria, en særdeles streng dame som satte et sterkt preg på sin samtid. Likevel, det var ikke uvanlig at det ble dannet ulike klubber hvor eksempelvis prepubertale jenter ble dyrket. Med ett blir også historien om uskyldige Alice hakket mer skitten. Ironisk nok skal dronning Victoria ha satt stor pris på Carrolls roman.
Anna Gaskell leker med disse seksuelle undertonene i sin fotoserie, og tar det hele et steg lenger. Flere av fotografiene grenser også mot det groteske og absurde. På bildet ovenfor ser vi barnslige pikeben under et lyseblått skjørt. De fleste av føttene er ikledd søte små kinasko, bortsett fra én som tydelig har mistet sin. De hvite strømpene bidrar til et uskyldsrent inntrykk, noe som står i sterk kontrast til det sensuelle. Jentene ligger ute i skogen, vi ser blader og jord på bakken. Vi ser ingen kropper, og vi vet dermed ikke hvem disse bena tilhører. Det gjør oss smått ukomfortable og usikre. Hvem er disse jentene? Hva holder de på med? Er det en lek som har gått så altfor galt?
Det som gjør disse fotografiene så spennende er nettopp det at de er så urovekkende. Samtidig finner vi et tydelig narrativ. Få fotografer er så flinke til å fortelle en historie med sine bilder som Anna Gaskell. Dessuten gir de såpass mye rom til fri tolkning at jeg tror du ser noe helt annen enn meg. Eller?