Det hele begynte med at det virket som en god idé å ta vannfaste tatoveringer for hele quizlaget. Deretter var det bare å hive seg med i barnebokquizen og late som det ikke betød noenting, men det var jo mye ære på spill, og jeg veit ikke helt om vi egentlig var så fornøyde med den tredjeplassen, men så var det jo bare onsdag og natten var ennu så altfor ung og jeg skjønner ikke helt hvordan klokka plutselig blei halv to og jeg hadde rukket å prøve å selge inn en ungdomsbok jeg ville kalle Jeg tror jeg er litt stygg, og den slo ikke helt an selv om jeg syntes det var en så knakende tittel at demningen nesten brast, for den oppsummerte jo hele ungdomstida med bare seks ord, og Maris øl smakte som danskebåten også var det et eller annet med Stephen King uten at jeg kan huske akkurat hva det var, og dermed var onsdagen over og det var i og for seg et godt utgangspunkt for festivalen.
Torsdag besto av mye Margaret Atwood, Skomsvold og Lena Andersson, og Lena Andersson var så kul der hun satt og rettet på dressjakka si og signerte bøker og så streng ut og Vigdis Hjorth ga oss den heseblesende usensurerte versjonen av litteraturfestivalen og jeg tenkte at i år, i år eier jaggu damene denne festivalen, og alt var verdt det bare for å se Atwood kroe seg som en liten due der hun satt og bare var så smart og snappy og satirisk, og Dagbladet delte ut gratis pølser og nå holdt jeg på å glemme den enda mer prestisjefylte quizen på kvelden hvor det ble aggressiv stemning fordi ett lag ikke husket at Peter Handke fikk den internasjonale Ibsenprisen i fjor og alle ble overrasket da teamet med kun ukjente byråkrater vant hele greia og vi havnet ikke en gang på topp ti, men jeg var fornøyd med å huske at Agnar Mykle egentlig het Myklebust og den hersens tatoveringen satt fortsatt hinsides godt selv om jeg skrubbet og skrubbet hånda også var det plutselig leggetid. Igjen.
Fredagen kom med ingefærshot om morgenen og baconpannekaker til lønsj, det var kåring av de ti beste forfatterne under 35 og Marta Norheim påpekte at alle forfattere i Norge er 39 og Skomsvold glapp akkurat fordi hun er født i 1979 og diskusjonen tok egentlig aldri helt av når spørsmålene ble stilt om hvorvidt noen hadde blitt glemt og selvsagt blir noen glemt, det skulle da bare mangle at noen blir glemt, og jeg ble konfrontert i pausen med hvorfor jeg ikke har kommentarfelt på Kultursnobb, men svarte aldri, og deretter var det atter en gang Atwood og jeg fikk endelig spurt henne om Grace Marks fortsatt var tilstede hos henne og dette bekreftet hun, og det gjorde meg litt lettet siden jeg også fortsatt tenker på henne og jeg glemte hele tiden at jeg hadde en tatovering fra Vita på hånda, godt synlig, men Edouard Louis fikk meg til å tenke på helt andre ting der han satt og fortalte fra sin grusomme oppvekst og hvordan han skapte seg selv på nytt og nå har blitt en hit i de bourgeois-kretsene han tidligere foraktet så dypt og så måtte jeg bare hvile litt før det bar ut igjen og det ble en aldeles strålende aften med Ferdigsnakka live og jeg fikk plutselig sansen for poesislam, og Liv Guldbrandsen som formidlet Kristin Lavransdatter på 30 minutter og spurte oss hvorfor er vi damene så opptatt av Erlend og det hele var en fest og jeg så trusa til Vigdis Hjorth og tenkte at nå, nå er festivalen over. Og det var den.