Hun gjør det altså igjen. Er det egentlig håp for denne kultursnobben? De fleste vil vel lande på nei. Det er atter en gang påske, og det betyr krimtid. Her kommer mine ultimate krimtips, og i tillegg til å være så mainstream at jeg i det hele tatt tipser om krim, kommer jeg også med bøker som tar utgangspunkt i virkelige hendelser. Som om ikke vi hadde fått en overdose med Serial allerede. Uansett, once more with feeling:
The Suspicions of Mr. Whicher av Kate Summerscale
The Suspicions of Mr. Whicher er en av de krimbøkene jeg faktisk liker best. Muligens fordi det ikke er en skjønnlitterær krim. Dette er egentlig en fagbok og den er ekstremt detaljert. Jeg hadde virkelig sansen for alle de intrikate detaljene, så dette er noe for de spesielt interesserte. Et klesplagg spiller for eksempel en stor rolle i denne historien. Forfatteren må ha lagt ned enormt mye research i denne boken, og det er særdeles grundig gjort. I 1860 blir en tre år gammel gutt drept hjemme i Wiltshire. Han ble overrumplet i sengen sin og i nattens mulm og mørke fikk han halsen skåret over. Dagen etter ble han funnet i hagen. Over 100 år senere kom Kate Summerscale over saken, og reslutatet er altså denne boken. Hun ble blant annet fascinert av detektiven, Mr. Whicher, og det faktum at denne saken ødela karrieren hans.
In Cold Blood av Truman Capote
Denne er kanskje den mest kjente av dem alle. In Cold Blood av Truman Capote fortjener all den oppmerksomheten den har fått. Denne dokumentarromanen blir i motsetning til Mr Whicher litt treg midtveis, men det er verdt det. Tro meg. Beskrivelsen av hvordan Herbert Clutter og familien hans blir drept er ganske sjokkerende og voldsomt, så dette er ikke boken for de skjøre blant oss. Portrettet av morderne Hickock og Smith tilhører muligens litteraturhistoriens mest forstyrrede. Spennende er det også at Hickock påsto hele veien at det var Smith som drepte alle fire. Har vi med et mulig justismord å gjøre? Noe av det mer problematiske med In Cold Blood er at Capote selv var veldig fascinert av Smith, noe som kommer svært tydelig fram i teksten. Vi har altså å gjøre med en forfatter som ikke er direkte pålitelig. Hickock og Smith ble begge hengt i 1959, og boken følger dem fram til dette øyeblikket. In Cold Blood kom ut først i 1966, og skal angivelig ha krevd mye av forfatteren, såpass mye at han fikk heftig skrivesperre.
Alias Grace av Margaret Atwood
Jeg vet, dette er ingen kriminalroman. Men, den tar utgangpunkt i en virkelig drapssak fra Canada på 1800-tallet. I den lille byen Kingston ble Thomas Kinnear og husholdersken hans Nancy Montgomery brutalt myrdet. Stallgutten James McDermott og tjenestepiken Grace Marks ble begge dømt for mordene, men det ble senere stilt spørsmålstegn ved Graces skyld. Hun ble også frigitt flere år senere, men James ble hengt. Alias Grace handler ikke om hvem som egentlig gjorde det, og hovedspørsmålet er ikke om Grace var delaktig eller ikke. Fokuset i denne romanen er identitet (og akk så meget mer), men mordgåten (hvis det nå er en gåte) er bakteppet for handlingen. Det er et kvinneportrett jeg aldri har lest maken til, og språket er intet mindre enn fortreffelig.
Alias Grace av Margaret Atwood er en av mine absolutte favorittbøker. I etterordet skriver Atwood at nå har Grace Marks gått rundt i hodet hennes så lenge at hun håper at hun snart vil gå rundt i noen andres hoder. Grace har har gått rundt i hodet mitt siden jeg var 16. Hverken mer eller mindre.
Hvis ikke dette var nok kan du lese tidligere påskeinnlegg her og her.