mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Bilde av Melody Gardot med gul turban Melody Gardot
26. november, 2012

Konserthuset kaller

Kultursnobb danser til Melody Gardots liflige musikk

Med stokk, turban og glitrende truse står Melody Gardot på scenen, og vi drar sammen til Paris og Brazil. Land som føles bittelitt mer sexy enn Norge en hustrig novemberkveld. Melody Gardot får meg til å glemme at november i det hele tatt finnes.

Historien om Meldoy Gardot er noe spesiell. Som 19-åring ble hun påkjørt av en bil, og ble sengeliggende i ett år. Hun fikk alvorlige skader, led av hukommelsestap og ble hypersensitiv for lys og lyd. Det kan høres klisjéfullt ut, men musikken ble terapi for Melody, og i dag reiser hun forunderlig nok rundt og holder konserter med en fantastisk energi og tilstedeværelse. Gardot har en stor entertainer i seg, og jeg vedder på at Lana del Ray er særdeles misunnelig.

Denne helgen var Norge beæret med et besøk fra jazzsangerinnen, og damen fylte hele Konserthuset. To kvelder på rad. Søndag kveld var min og Melodys kveld. Med seg på scenen har hun et stort band, men det er Gardot vi ser. Det er hun som stjeler vår oppmerksomhet. Jeg merket meg et par hvin fra noen damer ved siden av meg da saksofonisten spilte på to saksofoner samtidig, men bortsett fra det var det først og fremst frøken Gardot som sto i sentrum. For all del, musikerne hennes er utrolig dyktige, men når hun står er på scenen, midt blant alle sandsekkene og instrumentene (ja, scenen var full av sandsekker), stjeler hun absolutt all oppmerksomhet. Ikke minst fordi hun selv er så god på det hun gjør.

Selve konserten hadde et høyere tempo enn hva jeg hadde ventet meg. Noen savnet kanskje de mer rolige jazzlåtene, men jeg nøt det høye tempoet og de annerledes rytmene. Låtene som ble spilt var både egenkomponerte og fiffige coverversjoner av søte kjenninger. Ekstranummeret var en utsøkt liten potpurri av Summertime og Fever. Herlig! Sjekk ut albumet The Absence som kom ut i mai i år. Jeg håper du blir like betatt som meg.

Og det beste av alt? Det er når vi får lov til å danse og synge med på den siste låta. For selv om det kan være veldig fint å sitte i sitt eget behagelige sete på Konserthuset, så bør det danses når Meldoy Gardot står på scenen.