mouseovergrafikk pil venstre mouseovergrafikk pil høyre mousovergrafikk epost mouseovergrafikk facebook mouseovergrafikk google plus mouseovergrafikk rss mouseovergrafikk søk mouseovergrafikk twitter mouseovergrafikk twitter

Kultursnobb.no

Fotografi av den pakistanske forfatteren Kamila Shamsie Kamila Shamsie er i år nominert til den gjeve Man Booker-prisen.
1. august, 2017

Booker-bonanza

Langlisten skaper debatt

Kultursnobb innser muligens sin egen intellektuelle kapasitet når begeistringen for langlisten i år skaper reaksjoner som «svært lesevennlig» hos andre.

Pris til besvær

Man Booker-prisens langliste er alltid spennende, og da kanskje spesielt etter at amerikanerne ble innlemmet i det gode selskap. Noe som var til forargelse for mange. Ødelegger Booker-prisen nå for seg selv? Eller blir det kanskje bare litt mer spennende for oss lesehester? Jeg må innrømme at jeg heller mot det siste. Langlisten i år er også muligens mer lesevennlig enn tidligere år grunnet navn som Arhundhati Roy, Paul Auster og Zadie Smith. Forfattere som leses ganske bredt, både her i Norge og i det store utland. Har juryen gått for det trygge i år? Eller er rett og slett langlisten bedre enn på lenge? Selv om listen inneholder hele to irer murres det i krokene om at irske forlag fryses ut. Vi tar en nærmere titt på bøkene det er snakk om.

4 3 2 1 – Paul Auster

Murstein fra en av litteraturens grand old men. Høres ut som en veldig spennende fortelling om en gutt det blir laget fire versjoner av. Parallelle liv, genetikk og familiesaga i en og samme bok. Jeg har selv aldri fått helt dreisen på Paul Auster. Call me old-fashioned, men jeg foretrekker kona hans. Idéen er unektelig artig, men er det litt for likt Life After Life av Kate Atkinson? Er ikke også 880 sider akkurat litt for mange sider?

Days Without End – Sebastian Barry

Borgerkrigen, USA og indianere. Historisk roman som ligger langt utenfor mitt eget interessefelt. Denne hopper jeg trygt over. Det er flere andre historiske romaner på  listen som virker langt artigere enn denne. Skal være pent skrevet, da.

History of Wolves – Emily Fridlund

En 14 år gammel jente er en skikkelig outsider i samfunnet og på skolen (høres kjent ut), men en dag kommer det en familie flyttende til området. Og … ja, jeg har sovnet allerede. Dette er forfatterens debutroman, men hun har skrevet en god del noveller tidligere og hun har en doktorgrad i litteratur.

Exit West – Mohsin Hamid

Kjærlighet i et krigsherjet område. Folk på flukt. Mystiske svarte dører som skal lede til andre og roligere områder i verden. Denne fanget øyeblikkelig min interesse og bør kanskje gis til visse politikere. Exit West skal være en litt forvirrende fortelling hvor det hoppes mye i tid, noe som virker som en trend blant de nominerte i år.

Solar Bones – Mike McCormack

Denne romanen fikk usedvanlig gode kritikker, men forfatteren er helt ukjent for meg. The Guardian kaller den en hymne til moderne småbyliv og Solar Bones er en storfavoritt så langt. Jeg får ikke helt tak på selve handlingen, men jeg skal så absolutt ta en nærmere titt. Romanen skal være uten ett eneste punktum (gisp!). Vi snakker stream of consciousness og indre monolog.

Reservoir 13 – Jon McGregor

En tenåringsjente forsvinner og livet i den lille landsbyen blir aldri det samme igjen. Dette skal ikke være en kriminalroman, men mer en meditasjon over sorg og savn. Jeg må innrømme at denne ikke  havner øverst i min bunke, men jeg skal holde et aldri så lite øye med den.

Elmet – Fiona Mozley

Forfatteren av Elmet fikk mye oppmerksomhet etter at den havnet på langlisten. Hun er relativt ung, jobber i bokhandel og denne debutromanen er visstnok skrevet i hemmelighet. Boken omhandler en far og hans to barn som kommer i konflikt med noen landeiere i Yorkshire. Det kan hende at juryen i år føler seg ordentlig spreke og utpeker en debutant til vinneren. Det hadde i så fall vært ganske kult.

The Ministry of Utmost Happiness – Arundhati Roy

Det er utvilsomt ganske stort at Arundhati Roy er tilbake igjen, noe som har blitt nevnt her hos Kultursnobb tidligere. Det er en stor glede at Roy i tillegg er nominert til Booker-prisen, så dette er nok min egen personlige favoritt. Den skal være skjødesløst skrevet, med et stort persongalleri (hvor av én er transkjønnet) og akronologisk. Utfordrende, men kul, tipper jeg.

Lincoln in the Bardo – George Saunders

Saunders’ aller første roman har allerede rukket å bli mye omtalt og godt likt. Settingen er en kirkegård i 1862, hvor Abraham Lincoln befinner seg, sørgende over sin døde sønn. Et vell av fortellerstemmer og underlige påfunn preger denne boken. Originalt, om ikke annet. Jeg tror ikke den vinner, men jeg tror Saunders kommer til å få mange nye lesere.

Home Fire – Kamila Shamsie

Nok en favoritt! Jeg ble usigelig nysgjerrig på Shamsie som forfatter da jeg så henne på Lillehammer tidligere i år. Det hadde vært en glede hvis et så spennende menneske og forfatter som Shamsie er vinner prisen, og jeg tipper at hun i hvert fall kommer på kortlisten. Home Fire handler om to familier, en bror som har forsvunnet i Syria, politikk og en romanse. Dette er en bok om vår samtid, og mest sannsynlig en bok vi trenger. Jeg heier.

Autumn – Ali Smith

Ali Smith er et velkjent ansikt i Booker-gamet. Livet, litteraturen, kjærligheten og tiden. Dette er temaer som gjerne går igjen i Smiths bøker, og selv om kanskje ikke temaene er så originale pakker ofte forfatteren inn det på en original måte. Dette skal være første bok i en serie på fire bøker som hun har kalt Seasonal, og nei, vi snakker ikke Gilmore Girls: A Year in the Life her, altså. Men det blir én bok for hver årstid. Jeg merker at jeg heier her også. Smith er definitivt en kul og annerledes forfatter. Jeg tenkte litt på Knausgårds prosjekt om årstider da jeg leste om denne, men jeg tror den er rimelig annerledes.

Swing Time – Zadie Smith

Ojoj, dette blir bare bedre og bedre. Det kom vel ikke som noe sjokk på noen at Zadie Smith skulle bli nominert for sin nyeste roman. Dette er en historisk fortelling satt til 1920-tallet i London og Vest-Afrika og handler om to unge jenter som higer etter å bli dansere. Det skal handle om musikk og vennskap, og jeg tror dette er aldeles strålende. Hopper nesten litt i stolen bare ved tanken på denne boken. Smith skriver så nydelig, så her er det nok bare å glede seg.

The Underground Railroad – Colson Whitehead

Her skal vi helt tilbake til slavetiden og til en bomullsplantasje i Georgia. Vi følger unge Cora på en brutal reise gjennom sør og kritikerne sier den er grusom, underholdende og særdeles god. Tittelen henspiller på faktiske fluktruter brukt av slaver på 1800-tallet i USA. Jeg tror denne også havner på kortlisten, men tør juryen la en amerikaner vinne igjen?

Relevant?

Noen mener at forfatterne på lista er for kjente. Booker-prisen er til for å oppdage ukjente forfattere! Men det er vel det vi har Nobelprisen for? (Bortsett fra når de ikke velger forfattere, selvsagt.) Jeg synes det er mange sterke forfattere her med fortellinger som framstår som interessante og engasjerende. Flere historiske romaner har sneket seg inn på årets liste, men vi har vel så vidt jeg vet ingen kriminalroman eller en virkelig humoristisk roman til stede. Jeg kjenner ikke titlene godt nok enda til å påstå dette bastant, men akkurat på dette området skulle en kanskje ønske seg litt mer variasjon? Mitt inntrykk er også at flere av romanene er ganske eksperimentelle på hver sine måter, så dette kan bli gøy.

Jeg synes uansett vi har å gjøre med ganske ulike bøker, men her det kanskje de historiske og familieromanene som utmerker seg. Syv av forfatterne er menn og seks av dem er kvinner, så dette er så vidt innafor. Fire er amerikanske, fem er fra Storbritannia, to er fra Irland, to har dobbelt statsborgerskap hos Pakistan og Storbritannia, og én er fra India. Relativt god dekning her, altså. Dette blir uansett en gøyal lesehøst, og jeg er virkelig mer entusiastisk enn på lenge. Er Booker-prisen endelig relevant igjen? Kortlisten kommer 13. september og vinneren blir annonsert 17. oktober. Kultursnobb skal gi oppdateringer og leseglimt underveis.